Det er barna som får størst nytte av den innsats mødrene skaper av sin inntektsutvikling. Til å betale for skolegang. Benytte helsetilbud når de er syk. Gi håp for neste generasjoner.
Funkjsonshemmede har små sjanser
Når det er knapphet på å oppsøke lege selv ved akutt sykdom, gis de som har et varig handikap små sjanser. Lille Frawke i landsbyen Zem var dømt til å leve sitt liv isolert i hjemmet uten mulighet til å gå på skole eller komme seg rundt i nærmiljøet. Hun kunne knapt sitte på bakken uten å falle over, og moren Pauline strevde med å bære henne når hun skulle ta henne med ut på åkeren mens hun jobbet.
Da Frawke var 6 år døde plutselig moren slik altfor mange opplever. De foreldreløse søskene ble oppsplittet blant slektninger, og Frawke kom under bestemorens ansvar. For 3 år siden var Frawkes verden begrenset til å kunne krype mellom kjøkkenet og resten av huset. Det var sårt å se henne følge de andre barna med øynene mens de løp rundt og lekte. Mens hun ble sittende igjen alene. Stille dager mens nabobarna var på skolen og bestemoren på åkeren.
Med tilgang til midler har Frawke nå fått behandling og kan gå ved hjelp av krykker. Det var ikke så mye som skulle til. Noen måneder på behandlingssenter, hjemmetrening noen måneder, og ny behandling har gitt henne muskelstyrke og balanse til å bli en racer på krykkene.
Hun går nå i 2.klasse på grunnskolen og er en naturlig del i venneflokkens dagligliv. Selv om hun har vansker med å uttrykke seg og holde blyanten stødig, sier de hun er veldig flink å lære.
Enhver familie ønsker å gjøre det beste for barnet sitt. Uten inntekt står de maktesløs når hjelp til barnet krever penger. Familiene har liten kunnskap om stimulering for å bedre funksjonaliteten. Så uten midler forblir barna like funksjonshemmet hele livet.
Med tilgang til egen inntekt, kan familiene gi også sine funksjonshemmede barn en verdig fremtid. Ved å hjelpe mødrene til å arbeide seg ut av fattigdom, kan vi gi mange flere barn samme glede som Frawke.
Grunnskolen er et minimum
Uten gjennomføring av grunnskole er man nesten analfabet. Mange voksne er i den kategori, men nærmest alle barn har idag tilgang til skoletilbud. Et skoletilbud som ifølge FN erklæringer skal være gratis for at det skal være tilgjengelig for alle.
Det medfører likevel at barna må ha uniformer og skolesko, en kladdebok og en blyant. Selv det er en utfordring når familien har en nesten ikke-eksisterende kontantbeholdning. I tillegg har alle skoler færre lærere enn det som skal til for å undervise, selv om de trykker mange elever inn i hver klasse. Det er derfor helt vanlig at foreldrene må spleise på innleie av lærervikarer. I grunnskolen ikke alltid utdannet som lærere heller.
I Kamerun er det 68.6% i skolepliktig alder som gjennomfører grunnskolen. I videregående skole er tallet langt lavere. Noe av frafallet skyldes at de ikke har penger til å benytte seg av skoletilbudet, og i andre tilfeller at nøden tvinger de til å måtte arbeide for å skaffe mat fra dag til dag. Nesten 40% lever under nasjonal fattigdomsgrense, og 9,6% under ekstrem fattigdom.
Når en familie klarer å bygger opp sin egen inntekt, er det først og fremst skolegang de prioriterer. Et grunnlag for håp og fremtidsutsikter.
Flere mødre med egen inntekt – gir flere barn en bedre start i livet
Det er DU som er deres håp
