Bistand og finanskrise

Er vi så presset under finanskrisen,  eller bruker vi påskuddet til å være oss selv nærmest?  Det er ikke tvil om at næringslivet strammer inn på alt som ikke er relatert til bedriftenes kjernevirksomhet.  I mellomtiden rammes de fattigste enda hardere.

Finanskrise ute og hjemme

I den globale verden får finanskrisen ringvirkninger langt ut over meglerhus og eksportutsatt næring i vår del av verden.   Den rammer også den 3.verden som er sårbar nok fra før.  Har vi da moralsk samvittighet til å krype inn i våre skall i Vesten og sikre oss så godt vi kan,  eller er det fortsatt rom for å stille opp i et globakt ansvar for felleskapet i verden?

Verdenssamfunnets ledere har gitt et Tusenårsløfte om å halvere verdens fattigdom innen 2015.  Man har begynt å se en bedring i Asia og Latin-Amerika,  mens Afrika nesten har gått feil vei i sin utvikling.  Med enda større følger når Vesten nå strammer inn sin fokus på egne utfordringer.   Selv virksomheter i Vesten som ikke er rammet av krisen,  kjører safe mens man avventer hva som vil skje.  Det samme må man forvente at det offentlige i den 3.verden vil gjøre,  slik at det kommer enda mindre folket tilgode enn før.

 

Har vi råd – om vi omdisponerer litt?

Majoriteten av nordmenn er ikke rammet av krisen, så for privatmennesker har vi vel fortsatt råd til  å avse et par hundrelapper i måneden.  Midler som kan gi flere familier i året starthjelp til å komme seg ut av fattigdom ved egen hjelp.  Om vi velger å bry oss – eller vi velger å stenge verden ute og ha nok med oss selv.  Kanskje vi må velge å forsake noe for å bidra til felleskapet?  Om vi kan  avstå fra en brusflaske daglig,  en ny CD eller et klesplagg,  kan det forandre livet til hele familier om vi velger å disponere litt annerledes.

For næringslivet i Norge er det selvsagt sunt forretningvett å stramme inn eller være føre vàr når samfunnsøkonomien er på utrygg grunn,  selv for de som ikke er direkte rammet.  Når det første sjokket har lagt seg,  begynner det normale livet å ta seg opp igjen.  Kanskje man fortsatt må sette bremse på sponsorgaver og andre «unødvendige» kostnader.  Også her kan man tenke alternativer.  Har bedriften en gavekasse til merkedager, eller sosiale arrangementer man kan redusere på,  og la slike midler gjøre noe for andre istedet?   I Vesten har vi virkemidler til å få oss på fote igjen.  Befolkningen i den 3.verden har ikke det.   De er dessverre fortsatt avhengig av å få hjelp fra Vesten til å komme seg på fote.  I Chains of Friendship kan vi være bindeleddet til å la næringslivet i Vesten bidra til å skape næringsliv i den 3.verden.

 

Hva kan vi?

Det er de frivillige organisasjoner som står for mesteparten av bistandsutviklingen i den 3.verden.  Enten i form av globale organisasjoner,  eller mindre organisasjoner som drives av ildsjeler.  Disse organisasjoner er helt avhening av et samarbeid med næringsliv og det offentlige for å få tilført midler.  Mens organisasjonene sørger for å gjennomfører de mange utfordringer som bistand krever.

Uten bidrag fra næringslivet stopper bistanden.  Har verdenssamfunnet råd til det, med de følger det også vil få i Vesten?   Det som skjer i andre deler av verden har en global påvirknig enten vi liker det eller ikke.

Er vi villig til å forsake noe for å gi andre mennesker mulighet til å komme seg ut av fattigdom?  Er vi villig til å være en del av det globale ansvaret vi alle har?  La ikke finanskrisen være en unnskyldning.

 

Vi vil gjerne ha deg med.  Meld ditt engasjement idag!