Hvordan klarer låntakerne å betale avdrag og renter når det fortsatt er lenge til de kan hente gevinst av det de har lånt til? Besøk i lånegruppene ga nyttig innsikt i deres utfordringer og kreativitet.
Besøk i gruppene
I januar 2009 var vi tilbake for å følge opp lånegruppene som startet sine først mikrofinanslån sommeren 2008. Den første uken gikk med til å besøke alle lånegruppene for å lytte til deres erfaringer så langt. Gjennomgangstonen hos de fleste var selvsagt at det var tungt å skaffe midler til å betale lån med når de allerede hadde knapt med midler til det mest nødvendige. Mange grupper hadde funnet utveier til felles tiltak, slik at det ble mindre belastning på den enkelte. Det mest vanlige var å ha en felles åker de jobbet dugnad på, der de delte overskuddet og lot gevinsten gå inn på gruppens låneforpliktelser. Et annet tiltak var at gruppen tok tilsvarende jobber for andre som trengte hjelp på åkrene sine, der betalingen gikk til å betale ned på gruppens lån. Dette var det også mange som gjorde på invividuelt initiativ for dekke sine personlige låneforpliktelser i gruppene.
På individuelt nivå var det de som gjorde mest ekstra innsats i tillegg til det som var vanlig, som kom best ut og var mest komfortabel med sine låneforpliktelser. Det var også de som var mest entisiastisk til at dette var en utmerket måte å komme seg videre på. Svært mange brukte sin kreativitet til å finne nye tiltak de kunne hente noen penger på fra uke til uke. Hvilken innstilling de hadde til slik ekstra innsats var ofte preget av hvor gode pådrivere de hadde i gruppene sine. I møte med gruppene var det derfor en vesentlig oppgave å formidle videre de gode idèene som andre grupper hadde igangsatt, og motivere til at det vil være verdt å gjøre en ekstra innsats nå for å bygge grunnlag til en inntekt som ville bli mer og mer selvutviklende etterhvert.
Motivasjon
Mye energi ble brukt i møte med gruppene til å motivere de som syntes låneforpliktelsene var utfordrende eller utrygg med bankforhold. Selv om vår lokalt ansatte og representanter fra den lokale banken fortløpende følger de opp og motiverer til konkrete tiltak. Mange hadde også et ønske om å få mer «drahjelp» i låneperioden ved å få perioder med avdragsfrihet. Noe vi ble sterkt frarådet av folk med mer overordnet kunnskap om de afrikanske forhold. Der de ga uttrykk for at det sikreste var å hente inn tilbakebetaling av lånet før investeringene kan innfris, for å være sikker på at man får tilbake hele lånebeløpet. Noe vi også konkluderte med etter å ha sett at de fleste faktisk klarte å betale lånebeløpet hver måned helt fra starten av. Og der gruppens kollektive innsats klarer å trekke med de som er mer utrygge foreløpig.
Møtet med gruppene ga nyttig erfaring til både deres suksesstiltak og utfordringer så langt. En erfaring vi skal omsette til nyttig læring for både eksisterende og nye lånegrupper fremover, omtalt i annen artikkel.
Oppsummert var lånegruppene svært entuisiastisk til å ha fått mulighet til å starte en utivkling av sin egen inntekt. Men det var uvant for de fleste å omstille seg til det jevne kravet til ekstra innsats som låneinnbetalingene krevde. Det ble også opplevd at vår tilstedeværelse og annen måte å fremstille motivasjon og læring på ga dem en ekstra inspirasjon til å stå på for å arbeide seg ut av fattigdom ved de mulighet vårt program nå ga dem. Vår åpenhet til pengeflyten ga de også tillit til at vår organisasjon var mer troverdig enn andre de hittil hadde hatt erfaring med. En tillit vi vil underbygge i vårt videre samarbeid med lokalsamfunnet.
