De internasjonale rammer om ansvarlig bistandsutvikling, og hvordan Chains of Friendship vil tilpasse seg disse.
FN’s Tusenårsmål
Ved inngangen til et nytt tusenårsskille i 2000 gikk alle 191 medlemsstater i FN sammen om en erklæring for verdens utvikling de neste tiår. http://www.un.org/milleniumgoals
- Ekstrem fattigdom og sult skal utryddes, og tallet på mennesker som lever i absolutt fattigdom halveres innen 2015.
- Alle gutter og jenter skal gå på skole innen 2015.
- Kvinners stilling skal styrkes. Jenter og gutter skal ha samme adgan til utdanning innen 2015.
- Spedsbarnsdødeligheten skal reduseres med to tredjedeler innen 2015.
- Dødelighet før, under og etter fødsel skal reduseres med tre fjerdedeler innen 2015
- Sykdommer som aids og malaria skal stoppes, spredning reverseres innen 2015.
- All utvikling skal være bærekraftig. Mennesker uten tilgang til rent vann skal halveres innen 2015.
- For å nå disse målene må det snarest etableres et globalt partnerskap for utvikling.
År 2005 var FNs år for Fattigdomsbekjempelse «Make Powerty History». En artikkel fra den satsingen gir et godt innblikk i hvilke utfordringer verden står overfor, og hvilke muligheter verden har for utvikling om vi bare er villig til å satse i et felles løft.
http://www.undp.no/article.asp?Category_Id=MDG&article_Id=1200
Chains of Friendship’s rammer overfor Tusenårsmålene
Chains of Friendship vil gjennom sitt prosjektssamarbeid prioritere hovedvekt på punkt 1, 7 og 8, for gjennom disse også kunne bidra til å nå de øvrige mål. I den hensikt å sikre matvareproduksjon, familieøkonomi og bærekraftig næringsutvikling. Finansiert gjennom bærekraftig (selvfinanierende videreutvikling) låne og spareordninger. Utfra den erfaring at en bedret familieøkonomi i de fattige land, også vil øke mulighetene til å la barn og unge gå på skole, og gi dem mulighet til å benytte seg av de helsetilbud som etterhvert etableres.
Ved å inngå partnerskap med andre bistandsorganisasjoner som vil tilrettelegge for at helse og skoletilbud bygges ut, vil følgeeffekten av vår hovedsatsing innen inntektsgererende tiltak også understøtte utvikling på alle de øvrige målsetninger.
CGAP The Consultative Group to Assist the Poor
CGAP er et samarbeidskonsortium etablert av offentlige og private internasjonale hjelpeorganisasjoner, støttet av verdens G8-ledere. Med den målsetning å tilby finansieringsmuligheter for mer enn 1 milliard mennesker som er utenfor de etablerte finanstilbud. CGAP er det rådgivende internasjonale organ for Mikrofinans tilbud til verdens fattige befolkning. Som setter standard for felles metoder, og er rådgivende kompetansesenter for finansinstitusjoner, bistandsorganisasjoner og politiske myndigheter. For mer info se http://www.cgap.org
CGAP’s erfaringer anbefaler å rette en stor andel av bistandsmidler til mikrokredittlån. I mer direkte samarbeid med lokale brukerstyrte organisasjoner i bistandslandene, og mindre grad donere midler til offentlige instanser. Senere erfaringer har også vist at de midler som lånes ut må tilbakebetales på forretningsmessige kriterier (renter). For å sikre at finansinstitusjonene kan være bærekraftige fremover på egenhånd etterhvert. Med den målsetning å bygge opp selvbærende økonomi uten behov for bistandsmidler på sikt.
For å sikre bedre styring med disponering av midler og forbedring av resultat, er det en overordnet anbefaling å styrke kapasitetsbygging (managementkompetanse) i de lokale bistandsområdene.
Chains of Friendship’s rammer overfor CGAP’s anbefalinger
Mikrofinans
Mikrokredittlån er et tilbud til fattige som ikke innfrir de vanlige bankers krav til garantier for lån. Microkredittlån er ofte mindre lån av kortsiktig varighet, men som de gjerne kan repetere gjentagende ganger for å bygge opp forutsetninger til å klare sin egen økonomi uten behov for lån etterhvert. Mikrokredittlån er derfor lån for å bygge opp sin egen innteksskapende virksomhet. I motsetning til tidligere der lån ofte kunne være rentefri eller ha en symbolsk kostnad, er det nå anbefalt at tilbakebetaling skal skje til normal markedskostnad. I den hensikt å skape overskudd til et mer helhetlig finanstilbud.
Mikrofinans (MF) vil derfor også være et tilbud om sparing og forsikring.
Chains of Friendship’s rammer for Mikrofinans
Forsikringstilbud er også med å sikre tilbaketalingsprosenten på lån, da familier med forsikring eller sparemidler ikke trenger å ta av tilbakebetalingsmidlene for å betale akutte helsebehov (ref. FN’s Tusenårsmål pkt. 4,5,6).
De resterende bistandsmidler vil primært bli benyttet til å underbygge forutsetninger for at Mikrofinanstiltak og den lokale næringsutvikling vil lykkes.
PRSP Powerty Report Strategy Paper
Chains of Friendship’s rammer for bistandsdistriktenes strategiplaner
Se ellers menyen under «Sikkerhet», der det beskrives hvordan gjennomføring av bistandsarbeidet vil bli sikret ihht norske lover og internasjonale anbefalinger.
Globalt samfunnsengasjement
Når vi i den vestlige verden distanserer oss fra det som er hverdagen for størstedelen av verdens befolkning, skapes det en «vi» og «de» holdning. Med en innstilling til at det er for stort og for fjernt til at vi orker å involvere oss i det. La «noen andre» ta seg av det.
I den informasjonsverden vi befinner oss i, vil stadig flere få kunnskap om at det som skjer i andre deler av verden ikke er noe som kun angår dem, men har betydning for hele verdenssamfunnet. I ytterste konsekvens også for fredsarbeid og terrorfrykt som den vestlige verden trues av. En trussel vi ikke kan eller vil akseptere. Men som i realiteten vil fortsette om vi ikke i felleskap kan skape mer rettferdig fordeling av verdige levekår for alle mennesker.
Historisk sett har de fleste i verden inntil for få generasjoner siden vært under dagens betegnelse «fattige» eller ihvertfall med begrenset mulighet for realisering av bedre levekår. I hele menneskehetens historie har folk da hatt en mulighet til å utvandre til steder med bedre forutsetninger. Idag er grensene stengt for slike muligheter for dagens fattige.
For ikke så mange generasjoner siden bygget de vestlige land opp sin velstand som en følge av industrialisering og bedre mulighet til å utvinne de ressurser de hadde. Da disse muligheter dukket opp, var de fleste av dagens utviklingsland styrt av kolonimakter (europeiske) eller utnyttet som fri arbeidskraft (USA). De samme vestlige land som idag er på den økonomiske velstandstoppen. Selv om de fleste kolonistater fikk sin selvstendighet på 60-tallet, er det først fra denne tid det har vært gitt mulighet til utdannelse for befolkningen. Det er derfor i realiteten kun dagens yngre generasjon som har bygget opp tilstrekkelig kompetanse til å være med å endre en undertrykt samfunnskultur, til en selvstendig egenutvikling.
Chains of Friendships bidrag i den globale sammenheng
Som en del av velstandsamfunnet vil Chains of Friendship ta del i det globale ansvar for å skape bedre balanse i verdens fordeling av muligheter.
Ved å skape muligheter for å realisere utvikling for unge mennesker med tilegnet kompetanse, og kunne nå menneskene på lokalplanet i deres selvutvikling til bedre levekår. Under troen på at veien fra almisser til selvstendighet også er veien til respekt og verdighet. For alle parter!
Chains of Friendship har som intensjon å endre den distanserte holdningen til menneskene «der ute et sted». Ved å la mennesker i lokalsamfunn i Nord komme nærmere innpå hverdagen i den situasjon som preger store deler av verden i Sør idag. Ved å vise at de ikke er en ensartet gruppe som kun kommer i media under katastrofer, men også har sine hverdagslige gleder og praktiske utfordringer. Realiserbare utfordringer vi kan være med og løse, og se utviklingen av.
Gjennom tettere samarbeid, er intensjonen også å skape bedre kunnskap om menneskene bak statistikkene. Bakgrunn for deres utfordringer, hvordan de takler dem og hva som preger deres kultur. En kunnskap som kan bedre forståelse og toleranse på tvers av kulturer, og som kan gi land i Sør en erfaring som viser at det kan være flere alternativer i den vestlige kultur enn utbytting eller rik onkel med gavepakker.
Samarbeid og respekt – i en kjede av vennskap
