Ta del i vår spennende reise, og opplev litt av hverdagen i vårt prosjektdistrikt i Kamerun.
Ikke akkurat chartertur
På Flesland torsdag 10.januar kl. 04.30. Berith Rachel Silden og Tone Gravdal fra COF’s styre, Sidsel Lundebø som COF’s leder og grunder, og Ole Kristian Olsen som innleid fotograf er ivrig etter å komme avgårde. Med over grensen av tillatt bagasje, som i hovedsak ble etterlatt der vi kom frem. Selv koffertene er nyttig som «garderober» i boliger med tilnærmet ingen innredning. Via København og Brussel ankom vi Douala i Kamerun om kvelden, etter nesten 12 timers reise.
Ventetid på bussterminal i Douala i timesvis, til bussen er virkelig full og vel så det. Godt vi ikke fikk minibussen i bakgrunnen, det var stuet nok å sitte de neste 7 timer i solsteken. Ben fra «vår» landsby kom og hilste på. En av de mange ungdommer som i mangel på arbeid hjemme tvinges til storbyslummen for å forsørge familien hjemme.
Omtrent halveis var det pause for nødvendige ærend og tilgang til gatekjøkken. Vi klarte oss med medbragt vann og brød.
Ved hver roadblock på vei til Bamenda lenger inn i landet, myldret det med selgere i og utenfor bussen. Både kjøpere og selgere måtte være rask, for bussen kjørte videre uten å vente på handelsaktivitetene.
Siste del av reisen en times tid i fullstuet skrangletaxi på særdeles humpete veier. Skummel opplevelse i nattemørket. Spesielt siden bilene hadde dårlige lys og oppvirvlet støv fra andre biler reduserte sikten til et minimum. Men vi kom velberget frem nærmere midnatt, etter over ett og et halvt døgn på farten. Familier og naboer der vi skulle bo, var møtt opp fulltallig for å ønske oss velkommen. De medreisende som skulle bo i slike landsbyhus for første gang tok nølende inspeksjon av «bekvemmelighetene». Imponert over Berith, Tone og Ole som tok det beundringsverdig sporty. Sidsel er nok mer hjemmevant etter 13 besøk tidligere.
Spennende omgivelser
Velkomsthilsener og gjensynsglede møtte oss hvor vi enn kom. Var ikke kommet langt første morgenen før vi møtte denne damen. Mine medreisende lærte fort å si «afono» som godmorgen hilsen, og «afesi» litt senere på dagen. Utrolig mye glede også, midt i fattigdommen.
Lørdagen ble brukt til å møte utvalgt ledergruppe som representerer alle de 44 gruppene som nå er igang med COF program i distriktet. Utvekslet våre planer for besøket, mens gruppelederne fortalte om sine erfaringer og fremtidshåp for sin fattigdomsutvikling. Nyttig startgrunnlag for våre styremedlemmer som skulle oppleve prosjektet live for første gang. Besøkte også 2 grupper i nabolaget før vi tok tidlig kveld etter medbragt Toromiddag.
Mat er den største utfordring ved besøk i såpass primitive omgivelser. Med velvillig sponsing fra Toro og Kavli, kunne vi i eksotiske kjøkkenomgivelser tilberede våre helsesikrende måltider. Sidsel er mer herdet og får tilberedet lokal mat i litt spesialtilpassede varianter.
På dager med mange utflukter var Rett i koppen god å ha. Til stor forundring for de andre som spiste velfylte porsjoner med mer usikre retter. Berith og Tone sendte nok en takknemlig tanke til Toro som sponset en medbragt beholdning.
Vårt hjemlige tun, bestående av 4 familieboliger. Fredelig et stykke opp i skogen, bort fra den støvete veien. Tror det ble satt pris på at vårt hus var av nyere dato og vesentlig bedre standard enn de fleste hjem i området. Med tilpasningsdyktige gjester og serviceinnstilt vertskap ble det en opplevelse for livet.
Mye å oppleve
Etter obligatorisk kirkebesøk om søndagen, som er en opplevelse i seg selv, fikk vi omvisning i landsbyhøvdingens «palass». Selv om de prøver å tilpasse seg den moderne verden, har de fortsatt en snev av føydalsamfunn der høvdingene fortsatt har en styrende makt. Vår dame i samarbeidsbanken og vår ansatte Francis til høyre, og vår nyansatte lastebilsjåfør til venstre.
Mandagen var langdag med besøk til de mest fjerntliggende landsbyene vi er involvert i. Der ligger også deres lokalsykehus. Svært primitive forhold og mangel på nesten all type utstyr. Trist å se, og virkeligheten til lokalbefolkingen. Selv dette helsetilbudet har de færreste råd til, ofte med tragiske følger. Inntektsutviklingen COF støtter vil gradvis bedre pasientenes benyttelse, men sykehuset i seg selv kan trenge hjelp utenfra.
Nær sykehuset i landsbyen Acha, er også områdets kvegmarked. Er derfor senter for salg og bearbeiding av kjøttvarer. Tone gjør et tappert forsøk, men vi skal fortelle mer om tøffe slakterdamer i senere presentasjoner.
Besøk på barneskolen i landsbyen Sang, der de må oppholde seg i midlertidige lokaler fordi myndihetene har stengt skolen deres. Strid om landformaliteter. Selv om barn har rett til fri skole, er det likevel forbundet med økonomisk byrde for de fleste. Krav til uniformer, innkjøp av skolemateriell, foreldrebetalte lærere, og i høyere klassetrinn også skoleavgift. Deltakere i vårt COF-program bedrer stadig sine muligheter for å betale barnas skolebehov, og kan dermed fullføre sin skolegang.
Det ukentlige lokalmarkedet, der alle selger sine landbruksprodukter og annet de klarer å omsette. Livlig og fargerikt for oss, og en livsnerve lokalt.
Vår lokale COF ansatte Francis bringer eksosryper hjem fra markedet.
Vårt arbeid
Besøk til utallige COF-grupper. I deres hjem, i deres arbeidssituasjoner og på vei ut i bushen for å se deres prosjekter. Med svært entusiastiske deltakere og til stor nytte for oss å se deres reelle hverdag.
Fra COF’s lokale årsmøte, der representanter for alle de 44 COF-gruppene er representert. Under sermoni med sang og dans fikk vi overrakt de flotte afrikanske draktene. Når det faglige programmet var over, til enda mere fengende dans utenfor. Det er i disse møter vi prøver å påvirke holdningsendringer fra gamle tradisjoner som hemmer dem. I mangel på moderne multimedia, bruker vi de virkemidler vi har. Vissent tre på scenen representerer fortiden uten vekst, og friskt tre med opphengt pengeseddel i toppen representerer nye muligheter og vekst. En symboleffekt de husker fra år til år. Der vi fletter inn deres skjeve kjønnsfordelte arbeid, forhold til TID til inntektsrelatert til arbeid, og bevisstgjøring av BRUK av penger like mye som inntjening av dem.
Etter en særdeles spennende og hektisk uke var det tid for hjemreise for Berith, Tone og Ole. Mens Sidsel ble igjen ennå noen uker, og arvet deres restlager av Toro varer og husmusen som holdt oss i alarmberedskap om natten.
Sidsel besøkte alle de nye gruppene som var startet etter forrige besøk for et år siden, pluss mange av de etablerte gruppene som gjerne vil vi skal hilse på dem. Uten en hel besøksgruppe som skal forflytte seg, blir det motorsykkel med Francis som blir transporten. Opp og ned offroadstier der HMS hensyn er et fremmedord, men der naturopplevelsene gir stadig wowfaktor.
Noen kontordager med Francis er også obligatoriske ved hvert besøk. Innførte rapporter og rutiner gjennomgås, PC opplæring kommer seg gradvis, og vårt pågående prosjekt med nyinnkjøpt lastebil tok også sin tid. Et prosjekt vi vil omtale nærmere i våre nettartikler.
I år er vi også igang med å få COF formelt registrert som organisasjon lokalt, som et ledd i at de skal bli mer og mer selvstendig i sin egen utvikling på sikt. Besøk på mange offentlige kontor ga oss innsikt i både den negative siden av byråkratiet, men også lokalpolitikere som kan løfte vårt arbeid opp på et samfunnsnivå til nytte for hele lokalsamfunnet. Spennende.
Med vårt mikrolånprogram godt innarbeidet, har det de siste år vært opplæring som har hatt høyest fokus på videreutvikling. Hittil gjennom faste kunnskapsseminar hver måned, der inntektsrelaterte tema deles. Denne gang startet vi lederopplæring for deres lederrepresentanter. Som de igjen kan lære videre i sine fora. Var nok en ny opplevelse for dem å bli sendt ut i gruppeoppgaver for å tilnærme seg svarene selv. I motsetning til hva de er vant til at andre skal finne for dem. Post-IT blokker fungerer utmerket også her. En god prosesstart, som vi vil påbygge etterhvert. Managementkunnskaper er et stort kunnskapsgap lokalt.
Vil avslutningsvis rette en stor takk til Berith Rachel Silden, Tone Gravdal og Ole Kristian Olsen for deres engasjerte og sporty innsats i et så utfordrende reisemål som landsbygden i Kamerun. En stor takk også til fotograf Ole for tusenvis av gode bilder og spennende videoklipp vi vil se mer til fremover. Fritidsinnsatsen stopper ikke når vi er kommet hjem, men fortsetter for å gi enda flere en bedre fremtid i Kamerun. En takk også til Toro og Kavli for gaver av turproviant, og til Flex reklame som sponset våre Tshirts og COF bannere.
Var veldig kjekt å ha selskap med på turen for første gang, og håper ikke det blir siste gang. En ting er sikkert, et slikt besøk er en opplevelse for livet!
Håper du vil fortsette og følge oss på våre nettsider og Facebook. Som interessert leser, eller som mer aktiv støttespiller.
