Hvordan kan man være sikker på at det skjer en utvikling i deres fattigdomsutvikling? Vil mikrolån gi dem noe hjelp, og hva bruker de den økende inntekten til?
Målemetoder
For å være istand til å måle FREMDRIFT, må vi også ha et utgangspunkt det måles FRA. Vi har derfor helt fra starten av registrert deltakernes status og utvikling i mikrolånprogrammet. I vår del av verden kan vi måle verdier i inntekt og eiendom, og utfra det ha indikasjoner på levestandard. Mens i utviklingsprogram måles utvikling i hvilken status av fattigdomskriterier de HAR, og i hvilken grad de er istand til å komme seg ut av dem.
Når COF starter en mikrolångruppe, registrerer våre COF-ansatte en rapport på gruppen. Som viser hva den enkelte har tatt i lånebeløp, hva de har lånt til osv. I tillegg ber vi de selv beskrive hvilke av våre definerte fattigdomskriterier de er i ved oppstart av første lånet. Når låneperioden er over og lånet er innfridd, oppdateres rapporten med hva låneinvesteringen har gitt de av gevinst. Og om det har bedret noen av deres fattigdomkriterier. Disse rapporter (som også rapporterer andre forhold) sendes månedlig til COF Norge som oppdaterer en totalrapport for alle gruppene samlet. En totaloversikt som også viser status og fremdrift for hele det involverte prosjektdistriktet.
Målekriterier
FNs Tusenårsmål har definert hvilke forhold (kriterier) som må reduseres for å redusere fattigdom i verden. Miikrolån-idèen ble utviklet av Muhamad Yunus og Grameen Bank, og de innførte måleparameter (kriterier) som tilsvarer forholdene under Tusenårsmålene. COF har tatt i bruk de fleste av Grameen’s målekriterier, med unntak av de som omtaler miljø og forhold som må påvirkes på makronivå (politisk).
- Vann – Tilgang til rent vann
- Sanitær – Toalett eller latrineforhold som ivaretar helsemessig beskyttelse
- Mat – Ha tilgang til 3 måltider for dagen (her måles imidlertid ikke om den er næringsrik nok)
- Skole – Alle barn i skolepliktig alder skal ha tilgang til å gå på skole
- Hus – Bolig som gir beskyttelse mot regn
- Helse – Ha tilgang til å benytte (tilgjengelig) helstetilbud
- Lån – Ha tilgang til å betjene mikrolån
Tusenårsmålene har også sterk fokus på kvinner og jenters rettigheter, og på å redusere visse typer sykdommer og barne/barseldødelighet. COF fører ikke MÅLING av disse kriterier. Men de får en målbar følgeeffekt ved at deltakerne vi måler kan gradvis få økonomi nok til at alle deres barn kan fullføre skole (også jentene), ha råd til å benytte seg av medisinsk hjelp (barnedødelighet, barselhjelp, sykdommer, skader etc). Og når de bedrer andre kriterier som rent vann, sanitær, boligforhold og nok (næringsrik) mat, bedrer de også sine helsemessige forhold. Mens bedring av kvinners utvikling og rettigheter, vil få en målbar følgeeffekt gjennom den kompetanseutvikling og ansvarsfordeling som skjer gjennom COFs opplæringsprogram og måten de nå organiserer seg på i lokaldistriktet.
Resultat av utviklingen så langt
| År | Mnd | Antall | Kvinne | Vann | Sanitær | Mat | Skole | Hus | Helse | Lån |
| 2008 | Des | 135 | 78% | 55% | 15% | 7% | 20% | 41% | 0% | 0% |
| 2011 | Des | 365 | 74% | 85% | 54% | 31% | 36% | 42% | 10% | 90% |
Det vil til enhver tid være minst 70% kvinner i programmet, som dermed også deltar i kompetanseutvikling. Tre representanter i hver lånegruppe har også lederverv som gruppeleder, kasserer og sekretær. De fleste av disse er kvinner, som oftest også representert i fellesfora i lokaldistriktet. Det gir dem delaktighet i beslutning som gjelder hele lokalsamfunnet og dermed også bedrer deres rettigheter og egne levekår.
At så mange hevder at de har tilgang til vann, betyr at de har vann i nærheten, men ikke nødvendigvis at det er rent nok. Når det gjelder sanitærforhold er det aktive kampanjer i lokalsamfunnet (utenom COF) som gjør at de ser nødvendigheten av å utbedre dette når de får råd til å lage noe som er hygienisk nok. De dyrker sin mat selv, men som statistikken viser er det få som hevder de har nok mat. Selv om det nå er økende. Skole og helsetilbud er det de må ha kontanter til for å få benytte, og som mangel på inntekt (kontanter) utgjør de største utfordringer for dem. Resultat av èn låneperiode gir dem ikke nok overskudd til at de får løst f.eks. skoleproblemet. Derfor trenger de tid og gjentagende låne- og investeringsperioder for å komme ovenpå og ha kontinuerlig inntekt. Når det gjelder bolig, er husene laget av leirblokker, ofte med jordgulv og åpent opp til blikktaket. Det de ønsker for å bedre sin boligstandard er er i første rekke å bytte ut sinkplater på taket som er rustent og dermed lekker. Og gjerne pusse murveggene og gulvet, og sette inn innertak (ceeling) for å få litt mer verdige boligforhold. Mangel av penger til å benytte sykehus (og fødselstilbud), medfører fortsatt hyppige dødsfall
Målet er eliminering av fattigdom
