La oss bli kjent med en gruppe småbrukere i Mbengwi distriktet som har startet en lånegruppe. I den hensikt at de i fellesskap kan skape såpass inntekstsgrunnlag at de kan arbeide seg ut av fattigdom ved egen hjelp.
Den lokale Credit Union
Mikrofinans er et kjent begrep i distriktet. De har en egen Credit Union (sparebank). Kollektivt eid og styrt av kundene lokalt, slik vi også hadde det tidligere. Mikrofinans består av tjenestene sparing, utlån (mikrokreditt) og forsikring. Det er kombinasjon av disse 3 som anbefales som det mest vellykkede virkemiddel mot fattigsdomsbekjempelse idag.
Barrieren for å komme igang for de fleste, er at den lokale Credit Union ikke har mer utlånsmidler disponibelt enn det folk setter inn av sparemidler. Når de fleste i lokaldistriktet lever under ekstrem fattigdomsgrense, sier det seg selv at det vil ta uoverskuelig lang tid før de har utlånsmidler som kan sette fart på utviklingen. Mange kvir seg også for å ta lån, siden tilbakebetaling starter lenge før investeringsgrunnlaget begynner å gi avkastning.
Gruppen i Njinibi
Av hele Mbengwi distriktet befolkning på ca. 80.000 innbyggere er det kun etablert 3 mindre lånegrupper (status i mai 2008). Den gruppen vi skal følge fremover bor i landsbyen Njinibi. De vil være viktig for vår virksomhet lokalt fordi de har høstet erfaringer med den lånevirksomhet som vi nå skal støtte. Og fordi de vil være en viktig støttespiller for nye lånegrupper som skal etableres.
Gruppen består av 16 medlemmer, både menn og kvinner. Lederposisjonene ivaretas stort sett av kvinnene. De står individuelt ansvarlig for sitt lån, men det er gruppen kollektivt som følger opp at alle klarer sine forpliktelser. Hver lørdag kl. 06.30 møtes de derfor for å avstemme status og legge planer fremover. De fører referat og regnskapslogg, og de finner løsninger på både betalingsutfordringer og hvordan de skal få investeringene til å lønne seg.
Hva låner de til
De fleste lever fra hånd til munn, så de har svært få kontanter i omløp til å investere i noe som kan bringe de ut av den fastlåste sirkelen. De kan låne til innkjøp av husdyr som høns, gris, geiter etc, der grisehold er det som raskest gir best avkastning. Som oftest er investering til èn gris maksimalt av hva de kan klare som en start. I tillegg må de sikre innkjøp av fòr for vekstperioden før avkastningene kommer. En utfordring i seg selv, til stadig skiftende priser og skiftende mulighet til å prioritere slike innkjøp. Med det resultat at de kan svekke sin investering underveis, innen de kan begynne å selge avkom og tilbakebetale sitt lån. De som har mulighet til det låner derfor også til fòr for å redusere risikoen. Tilsvarende lån kan de også ta for å kjøpe såkorn, der ekstra låneinvestering til spørøytemidler utgjør tilsvarende risikosikring av dyrkbare avlinger. Når de kan selge resultatet av sine investeringer, vil de ha et visst overskudd selv etter at lånet er tilbakebetalt.
Hvordan sikrer de sine lån
I tillegg til private investeringer som nevnt over, dyrker denne gruppen en felles avling som en kollektiv garanti for gruppens låneforpliktelser. En av gruppens medlemmer har stilt et areal til disposisjon. Der de i pålagt dugnadsånd lager plogfurer som tynne terrasser langsetter den bratte fjellskråningen. En spesiell plante med gjødseleffekt plantes innimellom, i mangel på tradisjonell tilgang på gjødsel.
Gruppen har også et lite «gartneri» der de på dugnad aler opp planter de senere kan selge på markedet. Primært trær, enten som bærer frukt eller tiltenkt som fremtidig bygningsmateriell.
Hvilke muligheter gir et lite kontantoverskudd
Når de etter første gangs investering har tilbakebetalt sitt lån og sitter igjen med et lite overskudd, er det mange som bruker en del av dette til å sikre et nytt lån. Slik at de gradvis fra lån til lån stadig øker sitt inntektsgrunnlag og overskudd. Til de til slutt er kommet inn i en selvbærende familieøkonomi. Som kan holde de over fattigdomsgrensen og bringe de over i en selvstendig videreutvikling.
Det overskuddet de tar i bruk går først og fremst til å sikre barnas skolegang, og en nødreserve til lege og sykehusbesøk. Begge deler et kjempeløft for enhver familie, som uten overskudd fra låneinvesteringer ofte må avstå fra. Med de konsekvenser det har. I deres lokalmiljø dør ikke folk i sykehuskø, de er faktisk ganske tomme. Men de dør fordi de ikke har råd til å betale «skrangletaxien» dit, og langt mindre medisinsk behandling. .Av den grunn har de tragisk nok også hyppige kostnader til begravelser.
De små overskudd som kortsiktige lån gir dem, vil etterhvert bygge seg opp til en verdig selvstendighet og et bedre livsgrunnlag for hele storfamilier.
Veien videre
Gruppen har intensjon om å fortsette med stadig nye lån som i fellesskap bringer dem fremover. De er også ivrig på å kunne hjelpe andre grupper til å starte opp tilsvarende, dersom Chains of Friendship kan bidra med hjelp til utlånsmidler. Etter intensiv avklaring under siste besøk (fra Chains of Friendship’s grunnlegger), er gruppen derfor igang med sine forberedelser til et slikt samarbeid.
Et lokalt planteprosjekt støttet av det offentlige vil gi dem frø til dyrking av treplanter. De har som mål å plante ut 5000 trær de neste år, delvis trær som kan gi avkastning og delvis for å stanse en uheldig reduksjon av skogen. Noe som har miljømessige og sikkerhesmessige (jordskred) konsekvenser Til «gartneriet» sitt vil de trenge lånemidler til å kjøpe inn planteposer pr.plante. Eventuelt også til et visst tilskudd av gjødsel og sprøytemidler. Da kan de produsere i langt større skala, få større inntekt til fordeling blant flere, og bedre sitt eget miljø.
Gruppen, i samarbeid med flere landsbyer, ønsker også å kunne investere i et lokalt innkjøp og lager av dyrefòr. Innkjøpt i stort volum når prisene er på det mest gunstige (sesongbetont). Distribuert til relevant i lånegruppene i distriktet. Som en del av låneprogrammet. Etterhvert vil et slikt lager kunne bli en selvstendig bedrift i lokalmiljøet, og i tråd med Chains of Friendship satsing på en bærekraftig næringsutvikling.
Dette er bare hva èn gruppe er igang med. Tenk hva vi kan bidra med om vi lar mange flere få samme sjansen!
Mikrofinans er veien
