Offentlige bistandsrammer i Norge, de frivillige organisasjoner, og Chains of Friendship’s rolle.
UD og Norad
Utenriksdepartementet (UD) er det øverste politiske organ i Norge for utenriks og utviklingspolitisk samarbeid.
Direktoratet for utviklingssamarbeid er Utenriksdepartementets eneste underliggende etat. Norad skal sørge for faglige råd til bistandsforvaltningen, finansiere norske og internasjonale bistandsorganisasjoner og kvalitetssikre og evaluere Norges utviklingssamarbeid med fattige land.
UD’s Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør finnes under http://odin.dep.no/ud/norsk/tema/utvikling/naring/032005-990786/dok-bu.html
Chains of Friendship’s rammer i forhold til UD og Norad
Siden UD og Norad i stor grad følger de samme rammer og anbefalinger for bistandsarbeid som FN og det internasjonale samfunn, vil de også danne overordnet ramme for Chains of Friendship’s bistandsarbeid. Inklusiv krav til kvalitetskontroll og revisjon av forvaltning av midler og resultat.
Det offentlige Norge har valgt å prioritere bistand til et utvalg utviklingsland, blant de såkalte MUL-landene. Chains of Friendship vil ikke utelukkende involvere seg i de samme norske satsingsområder, men inkludere hele det geografiske satsingsområde innenfor verdens største fattigdomsutfordring (ifølge FN); Afrika sør for Sahara.
Definisjon av MUL-land kategoriseres i FN regi, for å rangere de fattigste land i verden. Basert på en rekke leverkårs- og utviklingsnivå i landet. Selv om et land ikke er definert på MUL listen, kan det likevel være store deler av befolkningen som lever under ekstrem fattigdomsgrense (definert som under 1 dollar pr.dag)
Etter FN’s anbefalinger for partnerskap (samkoordinering og kostnadseffektivisering), har Chains of Friendship valgt å prioritere segmenterte områder av bistandsarbeid. I den hensikt å kunne fokusere på dedikerte oppgaver man kan spesialisere og effektivisere seg på. Og inngå samarbeid (partnerskap) med andre parter som vil ha bedre forutsetninger for å ivareta andre spesialistområder. Som f.eks spørsmål om menneskerettigheter, internasjonale handelsrettigheter og politiske forutsetninger. Chains of Friendship vil selvsagt legge slike ytre rammer inn som en del av de helhetlige hensyn som settes for et bistandssamarbeid. Men vil trekke på ressurser fra andre partnerinstanser for å dekke spesialistkompetanse på slike områder.
Bistandsaktører i Norge
De største aktører i Norge har drevet bistandsarbeid i mange år. Noen med norsk bakgrunn, og noen med utenlandsk bakgrunn og ideer til hva man bør gjøre i bistandssammenheng. Det er også et mangfold av mindre organisasjoner. Felles for alle er at de har startet som et initiativ fra engasjerte enkeltmennesker, som har hatt et brennende engasjement for å gjøre noe med den ubalanse og nød som finnes i verden. FN og det internasjonale samfunn understreker også den enorme betydning frivillige organisasjoner utgjør i bekjempelse av fattigdom, urett og nød.
I Norge har mange av de frivillige bistandsorganisasjonen gått sammen om felles informasjonsutveksling og kompetansemiljlø:
- GLOBAL Norges offisielle internettportal for Nord-Sør informasjon. http://www.global.no
- RORG Samarbeidsorgan blant norske frivillige organisasjoner http://www.rorg.no
- BISTANDSTORGET Gjensidig ressurs og kompetansemiljø for bistandsaktører i Norge http://www.bistandstorget.no
- INNSAMLINGSKONTROLLEN Register for bistandsorganisasjoner som oppfyller strenge krav til regnskapsføring, og til åpenhet og seriøsitet. Deres logo er kvalitetsstempel.
Chains of Friendship’s rammer som bistandsaktør
Chains of Friendship vil fremheve det norske særpreg og de styrker og verdier vi kan bidra med. Verdier som har gitt gode resultater og brakt oss i verdenstoppen i levestandard. En basis som gir oss det beste grunnlag for å dele med andre.
Chains of Friendship vil trekke lærdom av de erfaringer som er gjort, samtidig som vi vil tilrettelegge for helt nye muligheter å drive utviklingsbistand på. Basert på næringslivets styrker innen kvalitetsikring, medarbeider- og resultatutvikling (som kan omsettes i bistandssamarbeid) og prosjektoppfølgingsmetoder. Samtidig som også de mellommenneskelige verdier ivaretas.
Som i alle prosjektsammenhenger (som oppbygging av et bistandsdistrikt er), vil resultat og tid (fremdrift) være helt avhengig av hvilke ressurser man setter inn. Hittil har norsk og internasjonal bistand ofte vært fokusert på innsats av finansielle ressurser, og det må man fortsatt intensivere om man skal nå de erklærte mål. Mens gjennomføring av prosjekt i stor grad har vært delegert til bistandslandenes egne personellressurser. I den hensikt å gi bistandslandene råderett over egen utvikling og eierskap til de aktiviteter de vil iverksette. Et ledd i bistandsarbeid som Chains of Friendship selvsagt også vil følge, i respekt for likeverd og selvutvikling. Men som ville vært helt uakseptabelt å delegere i tilsvarende grad om man sammenligner med næringslivets praksis, før man hadde sikret tilstrekkelig ledelseskompetanse og kvalitetssikring i de ledd som skulle utføre (prosjekt) utviklingsaktivitetene.
Det er mange ressurser med utviklingskompetanse i verdens utviklingsland. Men i det hav av utfordringer de står overfor, er de alfor få til å rekke over mer enn en brøkdel om gangen. Utviklingsland er ofte også preget av en lederstil som henger igjen fra kolonitiden, og som ikke er så altfor effektiv. Chains of Friendship vil derfor legge sin hovedvekt innen faglig bistand til lederutvikling og kapasitetsbygging for alle de nivåer som må involveres. Og gjennom den satsingen også kunne støtte faglig kvalitetssikring på de oppgaver som skal løses.
FN har satt mål for resultat (halvere fattigdom for 1 milliard mennesker) og fremdrift (innen 2015). Er vel det største gigantprosjekt verden noensinne har opplevd. Uansett hvor store bevilgninger man setter inn, vil dette også kreve enorm ressursinnsats av menneskelig kapasitet. For å tilrettelegge forutsetninger for at dette lar seg gjennomføre i så enormt omfang. Det vil være nødvendig å involvere langt flere deltagende ledd i ledelse- og prosjektutviklingsforståelse enn kun samfunns- eller bistandslederne. Ressurser som underveis kan utvikle seg til ledere også på andre områder, når de er klar for en selvbærende egenutvikling.
Holdninger hittil har vært at man skulle holde admininistrasjon (involvere ressurser) i Nord på et absolutt minimum, i den hensikt at man skulle synliggjøre for bidragsytere at mest mulig av disponible midler ble overført til utviklingslandene. Et akseptabelt argument isolert sett. Mens de samme bidragsytere, og ikke minst alle som vegrer seg for å bidra, har et mer diffust forhold til hvordan midlene blir brukt. Den skepsis som fryktes mest, er risiko for svinn knyttet til korrupsjon. Et tema alle bistandsorganisasjoner tar svært seriøst (les mer under «Sikkerhet»). Men om man sammenligner med næringslivets erfaringer, vil kostnadsbesparelser til styrende og støttende ledd (tilstrekkelig administrasjon til å kvalitetssikre gjennomføring), slå ut på mindre effektivitet i gjennomføring (tidsforbruk, aktivitetskostnader og omfangskapasitet).
Chains of Friendship vil jobbe for å snu denne trenden. Gjennom å tilrettelegge for litt mer ressurser i Nord med kapasitetsbyggende kompetanse, til å kvalitetssikre kostnadseffektiv prosjektgjennomføring i Sør. Gjennom samarbeid med bistandsdistrikt i Sør bygge opp lokale ressurser til kapasitetsbyggende kompetanse, slik at de kan utvide sin egen kapasitet til å ta seg av utvidet bistandsomfang i større og større målestokk.
Uten kraftig økning av kompetansedekkende kapasitetsbygging, vil heller ikke målsetning om dobling av finansiell innsats kunne nyttggjøres med tilstrekkelig kostnadseffektivt fremdrift mot Tusenårsmålet i 2015. Chains of Friendship har bygget en modell til gjenbruk for oppbygging av uttallige kompetansemiljøer fremover.
Chains of Friendship vil ikke være bygget opp for å dekke akutt nødhjelpsarbeid, men arbeide innenfor langsiktig bistandsutvikling.
Nasjonalt samfunnsengasjement
Samfunnsengasjement i Norge knyttet til bistandsarbeid eller mennesker i den 3.verden, er i positiv sammenheng knyttet til Norge som en av de virkelig store bidragsytere på verdensbasis. Takket være både offentlig og frivillig giverglede og engasjement. Mens det i mer negative sammenhenger fokuseres på korrupsjonsskandaler, katastrofer og innvandringspolitikk.
I en tid der bistandsland manglet alt, har bistand hittil i stor grad vært knyttet til å bygge ut felles forutsetninger. Som infrastruktur, skole og helsetilbud. Basisfunksjoner som har trengt donasjonsgaver. Variert distribuert gjennom offentlige kanaler eller store organisasjoner med mange mellomledd. I tillegg til de mange idealistiske organisasjoner med mer lokalt preg. Flere aktører har kommet mer på banen med bistandsmidler til selvhjelp som Mikrofinans og andre tiltak, men er på langt nær hovedvekten i norsk bistandsarbeid.
Mikrokreditt har så langt fått lite oppmerksomhet i norsk debatt om fattigdomsbekjempelse, skrives det i «Fra Almisser til verdighet» fra 2005 (se litteraturliste). At Nobels fredspris 2006 gikk nettopp til et slikt formål har nok økt fokus nokså betraktelig, både i Norge og på verdensbasis.
Chains of Friendships bidrag til nasjonalt samfunnsengasjement
Gjennom samarbeidsprosjekt mellom lokalsamfunn i Norge og utviklingsdistrikt i Afrika, har Chains of Friendship intensjon om å bidra til å skape større lokalt samfunnsengasjement for bistandsarbeid i Norge.
Gjennom den modell som er tilrettelagt i Chains of Friendship er det intensjon å utfordre flere norske lokalsamfunn til å engasjere seg tilsvarende. For å spre dette til å bli et større nasjonalt engasjement. Mennesker i Norge med relevante kunnskaper og engasjement for å ville gjøre «noe mer» får mulighet til å slippe til, i verdens mest ressurskrevende langtidsprosjekt
Gjennom den direkte kontakt og dialog som vil skapes gjennom vennskaps-samfunn, er det intensjon å skape større spredning av tverrkulturell kunnskap. Som i utvidet dimmensjon kan bidra til å redusere fremmedfrykt og vinklingen av innvandringsdebatter.
Støtte på lokalplanet i Sør – vil redusere behovet for innvandring i Nord.
Vær med og skap et nasjonalt engasjement!
