Ingen kan være upåvirket etter å ha besøkt de deler av verden der fattigdom begrenser de fleste muligheter. Når vi med selvsyn står midt i deres hverdag vil vi umiddelbart reflekterer over alle mulighetene vi har fått, til trygghet, utvikling og kunnskap.
Bistand som uendelige gaver – eller uavhengig selvhjelp
Vi kan gå tilbake til vår trygge hverdag med en ydmyk takknemlighet over at vi er forskånet for lignende levekår. Men hvem kan sitte på flyet hjem uten å ha et ønske om å kunne gjøre mer enn å sende en giro.
Fra vårt ståsted i Norge hører vi stadig om at vi må bidra til å bygge skoler, helsetilbud, rent vann og en rekke andre forutsetninger for basis levekår i verdens fattigste samfunn. Og det trengs fortsatt i stort omfang! Men slik gaveflom kritiseres av stadig flere, også av utviklingslandenes egne eksperter. Det har i en hel generasjon siden avkoloniseringen på 60 tallet skapt passive mottakersamfunn, uten å endre på befolkningens fattigdomstatus.
Når man bor tett innpå befolkningen opplever man at de fleste sliter for å kunne benytte seg av de skole- og helsetilbudene som finnes, og mange må avstå fra å bruke dem med de konsekvenser det får. Fordi de ikke har kontanter i omløp til å betale for det det koster, og de klarer ikke ved egen hjelp å få opp sin egen økonomi. Det var denne virkelighet som dannet grunnlaget for å ville satse primært på inntektsutvikling gjennom mikrofinans, det mest vellykkede virkemiddel i internasjonalt bistandsarbeid idag. En satsing som vil gi fattige mennesker grunnlag for å bygge opp sin egen økonomi, og benytte seg av den infrastruktur som bygges via andre aktører.
Mer nærhet mellom givere og mottakere
En annen bakgrunn for å ville starte en ny organisasjon, var å skape større engasjement hos folk flest. Vi er blitt et samfunn som har nok med oss selv i en hektisk hverdag, som riktignok gir en slant når vi blir oppfordet. Når man snakker med enkeltmennesker er det svært mange som har et sterkt engasjement for den ubalanse det er i verden idag. Men man blir litt maktesløs til hva man kan gjøre. Man er også litt skeptisk til om det nytter, og hvor mye av hjelpen som kommer frem der den egentlig trengs.
Gjennom Chains of Friendship vil du få en sterkere opplevelse av å få del i den hverdag og utvikling du er med og støtter, ved den innsats de fattige gjør selv og den oppstartshjelp du bidrar til. Ved å skape en kjedereaksjon av involvering i våre norske lokalmiljøer, vil langt flere få et mer konkret forhold til hva som skjer der du bidrar. Se også detaljer under «Samarbeid >> Nasjonale rammer».
Forandringer i verden skjer ikke ved å overlate det til «de andre» eller det offentlige. De virkelige store forandringer i verdenshistorien har vært skapt av helt vanlige mennesker.
Det er DU og JEG som kan skape forandring!
Ganske store forandringer – om vi er mange nok som står sammen om det!
Gjennom Chains of Friendship kan du være med og skape forandring i verden!
