Afrika holder fortsatt i hevd deres urgamle tradisjoner. En flott verdi som de skal være stolt av! Tradisjoner som viser deres kultur og eldgamle histore. Men noen av tradisjonene bremser deres fremgang.
Folklore og fest
Når afrikanerne skal feire spesielle dager kler de seg i sine tradisjonelle kostymer og danser sine tradisjonelle danser. Akkurat som når vi kler oss i bunad og danser folkedans. De bruker fortsatt trommer for å varsle om hendelser i lokalsamfunnet. Som når noen er død, mens andre trommesignaler kan bety at folk skal samles hos høvdingen, eller rett og slett fest et sted. Alle gutter lærer de ulike trommesignalene på skolen, og trommer tas lett i bruk også når familien stemmer i i festlig lag.
Fest betyr i høyeste grad sang og dans. Èn oppsanger får hele forsamlingen med, alltid flerstemmig og til heftige rytmer og taktfast klapping. Det er et oppkomme av sanger, der alle ser ut til å kunne all teksten. Skaper felleskap og glede!
Tradisjoner som hemmer
Når vi stiller spørsmål til adferd eller holdninger som virker litt fremmed eller underlig for oss, blir det alltid forklart med at «det er tradisjon». Og tradisjoner trenger ikke ha forklaring eller stilles spørsmål til. De bare er slik. Når vi likevel spør mer, svarer de at å endre på tradisjoner er det bare høvdingene som kan bestemme. Med et underforstått signal til at det vil ikke de våge å spørre om.
På deres lokale språk og fra gamle tradisjoner gikk ukedagene i en 8-dagers syklus, som de fortsatt omtaler selv om de også bruker dagens kalender. F.eks betyr TAD mandag som alltid har vært fast markedsdag, som fortsatt rullerer i 8 dagers syklus. En hemmende tradisjon er at dagen før den ukentlige markedsdagen, er det ikke lov å arbeide med jorden. Underlig i et jordbrukssamfunn. Andre hviledager er søndager utfra den kristne tradisjon, men i tillegg har de sin «traditional sunday» som altså ikke er en søndag på kalenderen, men en helligdag i deres gamle ukekalender det ikke skal jobbes på. Blir dermed flere pålagte fridager de ellers kunne jobbet med jorden som de tross alt skaffer all sin mat fra og mesteparten av sin inntekt fra. Mens lørdager alltid er den store jobbedagen på åkrene, siden da kan skolebarna også jobbe hele dagen.
Når noen dør, og det er ganske ofte, har de tradisjon at naboer og familie samles der den døde ligger og blir der gjerne hele døgnet eller i 3 døgn som de kaller «cry days». Er selvsagt ikke noe å si på at man viser respekt, men når man føler gruppepress på at man må delta på alt dette til stadighet, er det ikke mange ukedager igjen man kan jobbe på. Når man egentlig burde jobbe full uke om man skal få opp en produktivitet som det blir økonomi av. Senere har de også en minnedag for de døde kalt «death celebration», som egentlig er en stor fest med mangfoldige mennesker tilstede. Til alle disse samlinger kreves det at man trakteres med mat og drikke. Så der går av og til den hardt opparbeide grisen de har brukt så mye energi for å ale opp. Og som de heller skulle solgt og fått penger for.
Dette og mange andre innarbeidede vaner er noe vi prøver å gjøre folk bevisst på under våre årlige besøk. Vi har også planer om å komme i møte med høvdingene for å høre om noen av disse pålagte tradisjoner kunne lempes på. Siden de hemmer både folks produktivitetsmuligheter og tapper de for utgifter de heller skulle disponert på annet vis.
Tradisjon eller fremskritt – Det er deres valg
